Like Heroine
Denne dagen har vært rar. Jeg jobbet fra 09.00 til 17.00. Jeg er full, og klokken er nå 04.12. Kvart over fire. Helt merkelig. Jeg er ikke trøtt. Føler ikke en faens ting. Er garantert småfull. Ligger i sengen til min mamma og tenker på denne lørdagen.
Dette bloginnlegget er rart. Jeg legger det inn fordi det er nå jeg virkelig føler noe. Jeg kan føle meg selv som person. Merkelig.
Klokken 17.00 var jeg ferdig på jobb. Jeg skriver noefeil. Men uansett; jeg dro til Henrik for å stelle meg, og slappe av før jeg dro. Funket. Han er perfekt.
Jeg dro for å møte gjengen i 20.00- tiden. Funket fjell. Big Horn var stedet vi spiste på. Vi var mette, dro ut. Tribute. Harry. Det er nå, etter et par øl at jeg begynner å kjenne at alkoholen strimler i blodet. Christian, Frode, Marina og jeg reiser til Stavanger med tog i 00.31- tiden.
Kommer ikke inn på Checkpoint - kommer ikke inn noensteds, men så. Så funker det. Så blir jeg etterlatt. Går ut. Føler. Ren luft. Usikkerhet. Ensomhet. To gutter står utenfor 7/11. Den ene gutten gir pølsen sin til en uteligger/tigger. Vakkert. De to guttende kommer bort. "Er du frelst" spør de. Nei. Er nok ikke det. Men vi lo og lo. Og e kompis av disse to guttene fulgte etter meg en stundt og hvisket ekle ting i ørene mine. Jeg ba han reise til helvete. Han er ikke min Jesus.
En eller annen nattclub. Møter Marina. Kjøper min første Smirnoff. Penger brukt. Også den kvelden.
Dette er som en film. Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til å oppleve. Som i film. Et uforutsigbart forhold. Et merkelig vennskap eller sammenkomst. Mariana pekte hvor Hall Toll var. Fattet ikke. Skulle møte pappa der. Gikk rundt svingen. Møtte en random fyr iført rutete skjorte og halvlangt hår. Spurte om veien. Han ble sjarmert. Fulgte meg helt bort. Enda mer sjarmert. Jeg tenker; helt normalt. Han tenket; stilig. Han hilste på pappa, hilste på stesøster. Danset en stund. Gikk ut. Han prøvde å kysse meg, jeg sa nei. Selvfølgelig ikke. Jeg elsker min gutt. Han ble fornermet. Jeg sa "hva faen?". Han var kul, men misforstod. Gee. Så full jeg er.
Jeg gikk fra han. Etterlot han alene, med en viten om at han har en sønn på 10 år og at han ikke lenger er sammen med kjæresten. Jeg går fort. Er litt småredd. Fordi jeg er redd for at han skal følge etter meg, helt inn til sengen. Det gjør meg kvalm tvers gjennom. Gah.
Går fort. Ingen mann etter. Mannen het Runar. Bare slik at du vet det. Runar fulgte ikke etter meg.
Ved kaien. På andre siden av veien. En gjeng med gutter. De roper. Skriker med ville rop. Jeg løfter hånden og viser dem fingern, men det var visst internasjonalt. En gutt sprang over veien. Han var fra Tyskland og var litt over 20år. Han sa ikke noe orginalt.
Jeg fortsatte å gå. Jeg gikk. Stoppet. Fordi en mann stoppet tydelig for å se på meg. "You look strange." "Why?"- sa jeg. "I don't know. You're just not typically Norwegian". Han ba meg om å kose meg. Jeg sa takk.
3 minutter etterpå satt jeg på do hjemme og fant ut at jeg skulle skrive akkurat dette.
Bah.Småfull.04.36.
Dette bloginnlegget er rart. Jeg legger det inn fordi det er nå jeg virkelig føler noe. Jeg kan føle meg selv som person. Merkelig.
Klokken 17.00 var jeg ferdig på jobb. Jeg skriver noefeil. Men uansett; jeg dro til Henrik for å stelle meg, og slappe av før jeg dro. Funket. Han er perfekt.
Jeg dro for å møte gjengen i 20.00- tiden. Funket fjell. Big Horn var stedet vi spiste på. Vi var mette, dro ut. Tribute. Harry. Det er nå, etter et par øl at jeg begynner å kjenne at alkoholen strimler i blodet. Christian, Frode, Marina og jeg reiser til Stavanger med tog i 00.31- tiden.
Kommer ikke inn på Checkpoint - kommer ikke inn noensteds, men så. Så funker det. Så blir jeg etterlatt. Går ut. Føler. Ren luft. Usikkerhet. Ensomhet. To gutter står utenfor 7/11. Den ene gutten gir pølsen sin til en uteligger/tigger. Vakkert. De to guttende kommer bort. "Er du frelst" spør de. Nei. Er nok ikke det. Men vi lo og lo. Og e kompis av disse to guttene fulgte etter meg en stundt og hvisket ekle ting i ørene mine. Jeg ba han reise til helvete. Han er ikke min Jesus.
En eller annen nattclub. Møter Marina. Kjøper min første Smirnoff. Penger brukt. Også den kvelden.
Dette er som en film. Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til å oppleve. Som i film. Et uforutsigbart forhold. Et merkelig vennskap eller sammenkomst. Mariana pekte hvor Hall Toll var. Fattet ikke. Skulle møte pappa der. Gikk rundt svingen. Møtte en random fyr iført rutete skjorte og halvlangt hår. Spurte om veien. Han ble sjarmert. Fulgte meg helt bort. Enda mer sjarmert. Jeg tenker; helt normalt. Han tenket; stilig. Han hilste på pappa, hilste på stesøster. Danset en stund. Gikk ut. Han prøvde å kysse meg, jeg sa nei. Selvfølgelig ikke. Jeg elsker min gutt. Han ble fornermet. Jeg sa "hva faen?". Han var kul, men misforstod. Gee. Så full jeg er.
Jeg gikk fra han. Etterlot han alene, med en viten om at han har en sønn på 10 år og at han ikke lenger er sammen med kjæresten. Jeg går fort. Er litt småredd. Fordi jeg er redd for at han skal følge etter meg, helt inn til sengen. Det gjør meg kvalm tvers gjennom. Gah.
Går fort. Ingen mann etter. Mannen het Runar. Bare slik at du vet det. Runar fulgte ikke etter meg.
Ved kaien. På andre siden av veien. En gjeng med gutter. De roper. Skriker med ville rop. Jeg løfter hånden og viser dem fingern, men det var visst internasjonalt. En gutt sprang over veien. Han var fra Tyskland og var litt over 20år. Han sa ikke noe orginalt.
Jeg fortsatte å gå. Jeg gikk. Stoppet. Fordi en mann stoppet tydelig for å se på meg. "You look strange." "Why?"- sa jeg. "I don't know. You're just not typically Norwegian". Han ba meg om å kose meg. Jeg sa takk.
3 minutter etterpå satt jeg på do hjemme og fant ut at jeg skulle skrive akkurat dette.
Bah.Småfull.04.36.
posted by tambourinegrrl | 7:10 PM
Hæ?
denne komme DEFINITIVT i samlesiå mi :D haha kaisa blir DEN forfatteren av alkohol. gOd BOk!
Hæhæ. _Jeg_ som forfatter. Hmh. TAKK:D
Hehe! Fyllesvinet vårt! :P
Lawl @ fjortis-kaisa:P
Post a Comment
<< Home