Gutter er gutter

Jeg kan ikke fordra når folk absolut skal legge seg bort i alt og alle. Når de skal dra seg selv inn i konflikter som de overhodet ikke har noe med, eller når de gjør en enkel liten diskusjon om til en svær krangel som ender med tårer. Det finnes en del av disse menneskene. Og de er tilsynelatende veldig hyggelige mennesker også, de bare elsker problematikk..
Jeg har en "tante" som er slik. Det er besteveninnen til moren min, og jeg har kjent henne store deler av mitt liv. Jeg har et stjernegodt eksempel. Vi sitter nede ved badedammen, sola steiker og vi har potetgull. Det er masse kids der, selvfølgelig og de hærjer og småsloss. To av de mange guttene var nok noen år eldre enn de andre. Minstemann roter seg bort og havner midt inni hele morsomheten, og han blir knuffa opp i vannet. Han var ikke eldre enn fire år gammel, og fikk en liten skramme på leggen. BUHU. Seff gråt han. Hvem var raskest til "åstedet"? Yes, tanten min. Kjefta og smalt, så kommer moren til kidden. Og hun kjefter, det har hun lov til. Da tenker jeg med meg selv "GÅ VEKK, LA DE HOLDE PÅ. UNGEN HAR EN MAMMA FOR EN GRUUUUUUNN. GÅ VEKK." Jeg blir faktisk sykt forbannet over sånn. Ikke nok med det; når de dytta hverandre seg i mellom skulle hun også blande seg. Det er bare guttunger; det er slik de holder på! Jeg mener, når tante snudde seg vekk og jeg satt å kikka fascinert over deres artige lek, kom det en rolig, liten kar i tolvårsalderen. Han ville egentlig ikke ned i vannet, og de største guttene tok et godt tak omkring han og drefset han til havs. Han virket livredd i to sekunder, men da han kom opp igjen kunne jeg høre han si til den ene gutten; "Takk for at dere kasta meg i vannet. Jeg hadde ikke hoppet selv.." Der ser du! Jeg skulle ønske tante kunne se akkurat det. Det handler bare om å overgi seg av og til. Go with the flow, eller bare heve seg over det som i grunnen ikke er et problem. Case closed. Unyttig bloginnlegg; det er min spesielitet.