Akt.

For hvert år som går blir jeg mer og mer sikker på meg selv. Da Helle spurte om jeg ville stå akt-modell for henne nølte jeg ikke ett sekund. Jeg tenkte at det måtte bare blir artig; en opplevelse en husker. Hun booket et av småscenene på Trønderlag Teater fra klokken 1600-1800. Elisabeth, ei i klassen til Helle, ble med for å hjelpe med sminke. Vi brukte kanskje en halvtime med den halvavanserte kroppsminken jeg måtte ha på, og kastet oss i gang med fotografering. Jeg måtte stå i et av vinduene i lokalet, som gikk rett ut mot trafikken. Utenfor var det et lyskryss, og der var det trutt og ofte busser som stoppet på rødt lys. Ikke nok med dette, men det hadde skjedd noe feil med bookingen, så ei dame og en mann skulle øve på et musikkstykke akkurat på samme tidspunkt som vi skulle shoot'e. Helle spurte om det var greit å komme opp med et kompromiss, hvor begge partene fikk utnytte rommet, og jeg kunne ikke annet enn å si ja. Der sto jeg naken foran to jenter på min alder, ei dame i 30-åra, som sang, og en mann som spilte trekkspill. Og jeg var overraskende avslappet. Stolt er jeg av meg selv. Jeg har bestemt meg for å poste det ene negativet fra shooten; uten å være verken flau, eller fordi jeg skal skryte, men rett og slett fordi det er bare en kropp; det er bare kunst.