Til Trøndertunfolket 07/08

Har du noen gang følt at du på ordentlig passet inn noen sted? Har du noen gang følt at _her_ er seriøst min plass i verden?

Jeg har aldri gått på folkehøyskole; men jeg har flere gang blitt fortalt at det må være noe for meg. I stedet tok jeg meg et friår. Sandra inviterte meg inn i folkehlyskoleverden. Og her sitter jeg altså nå og vil dedikere mitt inlegg til disse menneskene. Hun gikk året før meg og jeg har på mange måter fulgt henne gjennom dette året. Jeg kjenner til mange av skikkelsene på denne skolen som hun gikk på; både på kunst, rock, jazz, and whatever. (Detaljene har aldri betydd så mye.)

Har du noen gang følt at du hørte til noen sted, men ingen så deg? At du på en måte ble en utydelig pluslebrikke av et jævlig stor spill?

Det er helt sjukt, egentlig. Hvor mye Trøndertunfolket 07/08 betyr for meg. Jeg har i grunn opplevd mye med mange av disse menneskene som egentlig ikke tilhører mitt kapittel i det hele tatt. Noen av dem har jeg oppriktig talt blitt urtrolig glad i. Andre er bare ansikter jeg har sett en million ganger før; kanskje til og med hørt om dem. En gang ble jeg faktisk avstandsforelsket i av en av disse menneskene. Merkelig egentlig. Jeg bare føler at jeg har vært en del av noe jeg overhodet ikke tilhører; som om noen overreligiøse plutselig skulle tro at en var en del av bibelen.
Jeg var tilstede, men ikke likevel. Nå sitter jeg igjen med masse bekjentskaper som jeg setter utrolig pris på. Ingenting er som å sitte i "kråkeslottet" å ikke gjøre noe som helst. Her er det ingen som kjenner meg fra før; og ingen som forventer noe av meg i fremtiden. Herlig.