whatever?

My Photo
Name:
Location: Stavanger, Norway

Jeg er en slags sopp.

Monday, February 26, 2007

Et eventyr

Fakta:

Harstad er, som sagt, en ganske liten by, men Troms nest største by alikevel. Og Harstad er en elskverdig by med ca 23 000 innbyggere. Harstads byvåpen har to bølgende sølv bjelker på blå bunn. I toppen en krone med tre borger. Harstad ligger på 68°47'53" på Hinnøya som er Norges største øy. Byen er tidligere forsvarsby med Trondenes leir som inneholder den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Harstad er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans.

Jeg sitter og venter på kebab durum. Savner den matretten. Mmmm.

Harstad er en bra by. Det er en liten bra by, med mange koselige mennesker. I Harstad har vi til og med to "bysenter" midt i sentrum. Vi har klesbutikker og daglivarebutikker, ungdomshus og litt til. Vi har _ikke_ isbjørner eller pingvinger i gatene. Vi har ca to forskjellige gjenger. De aktive "gardinene" og de litt mindre aktive "normale".

Vinterferie i Harstad:

Vi reiste til Harstad på en lørdag og ankom
uten noen spesielle problemer på turen, litt senere enn forvnetet vel og merke, men uten problemer. Vi var i Harstad i 21-22 tiden. Etter tre kvarter med buss fra Evenes flyplass. Når jeg sier vi snakker jeg om Pia og meg. Men etter vi kom frem i Harstad gikk vi hver for oss, Pia til Troy, og jeg til Heidi. Sånn var det.

Skal ikke legge ut om alt jeg gjorde mens jeg v
ar i Harstad. Var for det meste sammen med de gode gamle vennene mine, deriblant Heidi, Emil, Kristin, Sigrid, Lasse, Amund osv (: Det var superkos. Angrer sterkt på at jeg ikke tok med kamera slik at jeg kunne legge ut flotte bilder av disse flotte menneskene. Kanskje jeg finner noen på nettet? *Lete*

Heidi min lady. Det er liksom henne jeg bor hos når jeg er i Harstad. Hun er blant de ALLER beste.

Emil. Vet ikke hva jeg skal si. Han fikk meg til å tenke på å flytte tilbake. Syke, syke mann.


Lasse Aspelund er bra mann. Villt god bak trommene.


Sigrid aka Enid. Hun er evigheten liksom.


Kristin og jeg er sånn ca de to planeter. Men hun er min "stellar" for alltid.


Amund er som en storebror for meg, selv om han hater at jeg sier det.


Var en liten liste. Men liten liste med stort innhold. Vel alle disse menneksene er helt utrolig forskjellige. Mange tror at når man kommer fra et lite sted er alle like og stereotypiske. Men nei. Her har vi en god blanding av de såkalte "gardinene" og de såkalte "fjortissene". Jeg kaller dem ingen av delene. De er soete alle sammen. Men gardinene er liksom de som ser rare ut, og fjortissene er liksom de som liker å kjøre bil^^
Når jeg kommer til Harstad slår det meg at jeg blir utrolig usikker på meg selv. jeg vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. I Harstad er det uhyre lett å bli satt i bås. Jeg hater det. Byen hadde vært mye bedre uten disse teite båsene. Jeg er liksom ingen av delene, og mange av mine venner henger ikke sammen i det hele tatt og alt blir bare rart om jeg prøver å lage et morsomt puslespill av det hele.
Men nok om det.


De fleste dagene var det mellom -7 og - 10 grader. Helt jævlig, for å si det mildt. Mine små, myke, deilige babyhebder er nå tørre og ekle. Jeg brukte til og med votter. Bah.
Ellers er det ikke mye å si? (Det slår meg at jeg sjelden skriver blogg, men når jeg først gjør det blir de lange, så noe mer skal jeg ikke fortelle om mitt opphold.)

Den fabelaktige hjemreisen:
Pia og jeg møttes og var på vei hjem. Alt ok. Men da vi kom til flyplassen i Evenes sa det gaboom. Vi var der ca 1500 og flyet skulle egentlig gå 1605, men neida. Forsinket til 1715, og så til 1745. Hadde det vært en enkel tur rett til Stavanger hadde saken vært bankers, men nei. Vi skulle jo faktisk talt nå et fly fra Gardemoen til Sola som skulle gå 1815. Ingen sjangs.

Gardemoen2k7. Vi ventet i kø. Ventet og ventet. Fikk hjelp. "Det ser ut til at noen har glemt å booke dere om på det andre flyet, og det er dessverre ikke plasser ledig. Vil dere satse på å vente på plass eller ta hotell med en gang?"
Vi tok ingen sjangser på at én av oss skulle få plass så vi gikk inn for å skjekke oss inn på hotell med det samme. Ved siden av oss stod et par ungdommer fra Hammarøy som hadde akkurat samme problemet. "Det blir hotell på dere også, da?" sa jeg til han ene. "Ser sånn ut" svarte han. "Hvilket hotell fikk dere?" "Ja.." svare han uviten
e. "Kanskje vi sees da!" sa jeg og gikk mot utgangen sammen med Pia. Det ene paret kom diltende etter. Vi skulle på samme hotell. Vi ble enig om å kose oss med mat og drikke på SAS' bekostning.

Det viste seg at dette radarparet bestod av et søskenforhold. Sondre på 19 og Eyvor på 17. Begge går på Gahn vgs i Stavanger. De var ganske søte^^ Ekte søskendiskusjoner og slik, men alikvel går de på samme skole, i samme klasse. Haha. Evig morsomt. De minnet meg om Bart og Lisa. Sondre var 19 men gikk VK1, ergo; han henger etter. Eyvor er 17 og går også VK1, ergo; hun er plassert opp ett trinn. Smarte lillesøster og rampete storebror. Jeg la også merke til at det oftest var Eyvor som snakket med de på
flyplassen og tok seg av det ansvarlige papirarbeidet :p

Anywu. Kom hjem i dag. Altså 26 feb. Er ganske sliten, og egentlig er det tidlig nok til at jeg kan dra på skolen. Men klarer ikke. Det er da ikke min feil at SAS fucka opp hele sulamitten.

Pia og meg på hotell Clarion. w0h0 0_o


Merknad:
Nå er det bare 5 dager til Cuba.




Friday, February 02, 2007

Meg og musikk

Har fundert litt i det siste, om hvilket forhold jeg har til musikk. Jeg eier ikke egen musikksmak, men henger meg for det meste på det andre liker. Jeg dømmer mye av det, forkaster en del av det, og godkjenner resten. Men det er noe spessielt jeg har oppdaget nå i det siste. Lillesøsteren min, Pia, hører jo, som mange vet, på mest gammel musikk. Musikk som oppsto lenge før hennes fødsel. Jeg har tidligere hørt på mye musikk i sjangeren metal (haha, meg og metal) og rock, som oppsto før jeg ble født. Men nå får jeg liksom litt gnagsår av å høre på sånn gammel musikk. Det føles som om jeg liksom er en appåklatt, en tilhenger eller noe. Jeg føler meg som en av de som skitner til de ekte gamle fanfolka. Jeg hørte MYE på f.eks. Lou Reed før, og hører fortsatt på mye av musikken hans. Men det dabber av. Føles dritrart, men sånn er det. Morsom liten fakta.



Vakre, 65 år gamle Lewis Allan (Lou) Reed vil alltid være en helt.