We're the architects of the world.

Tror du på sjebnen? Det har vi diskutert på jobb i to dager nå.
Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg tror at de valgene du tar har konsenkvenser, men de har du jo selvfølgelig kontroll over. Men det er mye mer der ute, mange fler mennesker og mange krefter som er med på å bestemme ting for deg, og de tingene har du ikke kontroll over. Det er jo litt sjebnerisk?
Uansett. Så ville jeg egentlig bare si at nå har det skværet seg opp med min elskede. Min kokosblomst. Jeg vil takke verden for at den snurret i min retning, og jeg vil be om tilgivelse og forståelse fra hvem nå enn som bryr seg.

Long Knives

Du er ikke skremmende. Det skremmer meg. Det skumleste er at du er så lett å elske. Jeg er meg selv rundt deg - det skremmer meg. Du får meg til å le og gråte på samme tid. Det skremmer meg. Du skremmer meg ikke, men det skremmer meg at du ikke skremmer meg. Skjønner?

Det skremmer meg at jeg bare gikk. Det skremmer meg at jeg sa at håret ditt luktet kokos, mens du satt og gråt tunge tårer. Det skremmer meg at du ba meg om ikke å kysse deg. Det var skremmende. Hele jævla situasjonen var skremmende.

Jeg hater at jeg sitter her nå, med en knute i magen. Jeg hater at jeg ble så skremt av det. Jeg burde ikke la meg skremme av noe så vakkert som et forhold. Jeg burde ikke la meg skremme av tanken på å være skikkelig elsket.