It was fine to be kind

Hva gjør du for å rense sjelen eller klarne samvittigheten din? Kanskje du slanker deg. Kanskje du begynner å sortere søppelet. Kanskje du kjøper mindre klær. Kanskje du gir noen en gave. Kanskje du prøver å redde verden.
Jeg er av personene som gjerne vil være med på alt. Jeg er med i Amnesty, Dyrebeskyttelsen, Plan og Redd Barna. Men vet dere hva noe av det beste jeg har unnet meg selv og andre er? Jeg har blitt frivillig i en organisasjon som hjelper familier. Dette er familier med små barn. De trenger hjelp hjemme og kanskje litt avlasting slik at de har litt tid å rutte med for seg selv. Fantastisk! Jeg har aldri tenkt på at det som foregår mellom fire vegger er noe jeg skal legge meg bort i, men nå skal jeg på 3x10-timers kurs for å lære mer om dette. Jeg er jo rene pedagogen når jeg er ferdig og så sitter jeg igjen med a whole lot of erfaring som jeg skal ut å redde verden med. OK.. Kanskje ikke verden; men jeg står i alle fall disponibelt til en familie en gang i uken. Kanskje er familien av utenlands opprinnelse eller akkurat har opplevd en tung skilsmisse? Kanskje noen i familien er handicappet og trenger litt ekstra hjelp? Kanskje er det en kjempeung alenemor som bare trenger noen som kommer på besøk for å holde henne med selskap? Det kan være så mangt; men disse problemstillingene har kanskje ingen av dere tenkt at dere kan ta tak i. Jeg ser virkelig frem til dette arbeidet. Det varmer mitt gode hjerte.

-Familiekontakten-

Til Trøndertunfolket 07/08

Har du noen gang følt at du på ordentlig passet inn noen sted? Har du noen gang følt at _her_ er seriøst min plass i verden?

Jeg har aldri gått på folkehøyskole; men jeg har flere gang blitt fortalt at det må være noe for meg. I stedet tok jeg meg et friår. Sandra inviterte meg inn i folkehlyskoleverden. Og her sitter jeg altså nå og vil dedikere mitt inlegg til disse menneskene. Hun gikk året før meg og jeg har på mange måter fulgt henne gjennom dette året. Jeg kjenner til mange av skikkelsene på denne skolen som hun gikk på; både på kunst, rock, jazz, and whatever. (Detaljene har aldri betydd så mye.)

Har du noen gang følt at du hørte til noen sted, men ingen så deg? At du på en måte ble en utydelig pluslebrikke av et jævlig stor spill?

Det er helt sjukt, egentlig. Hvor mye Trøndertunfolket 07/08 betyr for meg. Jeg har i grunn opplevd mye med mange av disse menneskene som egentlig ikke tilhører mitt kapittel i det hele tatt. Noen av dem har jeg oppriktig talt blitt urtrolig glad i. Andre er bare ansikter jeg har sett en million ganger før; kanskje til og med hørt om dem. En gang ble jeg faktisk avstandsforelsket i av en av disse menneskene. Merkelig egentlig. Jeg bare føler at jeg har vært en del av noe jeg overhodet ikke tilhører; som om noen overreligiøse plutselig skulle tro at en var en del av bibelen.
Jeg var tilstede, men ikke likevel. Nå sitter jeg igjen med masse bekjentskaper som jeg setter utrolig pris på. Ingenting er som å sitte i "kråkeslottet" å ikke gjøre noe som helst. Her er det ingen som kjenner meg fra før; og ingen som forventer noe av meg i fremtiden. Herlig.