Disney Pixar

..slår til igjen. Wall-E var definitivt ingen overdrivelse. Den var spektakulær! Nevn en annen Pixar/Disneyfilm som bruker 20 minutter i begynnelsen av en film på stillhet? Den besto av svært lite dialog og a whole lots of awesome grafikk. Noe av det mest fantastiske var introen på filmen. Når de zoomer seg inn på den tomme planeten fylt med søppel, og du ser ark og plast svever i vinden. Så smått, så detaljert. Og historien er kjempefin. Man kan si "Jaja, nok en ensom karakter som får en venn og sammen redder de jorda.." Men det er ikke slik jeg ser det. Den var rørende, sjarmerende og veldig morsom. Den er full av gode poenger og er gennerelt bare dritfin. SE DEN.

Ellers i livet sitter jeg mye i kåken og tenker, skriver, leser og ser på Sex and the city. Jobber, går på kafè, besøker venner i ny og ne og drikker _mye_ te(:
Savner Andreas og Pia og litt sånn. Andreas henger på Senja og jobber på et fiskerimottak. Han tjener penge slik at han komme å bo i nærheten av meg^^ Yey. På Senja bor han i en hybelaktig-sak, som ikke har forandret seg siden 70-tallet. Orange vegger, derav den ene er dekorert med en blomtrete tapet, gule gardiner, limegrønn sofa. Han har begynt å røyke rullings i stedet for sigaretter, og der sitter han og skriver brev til meg i ny og ne, iført en lyseblå fleecegenser, som han har fått av jobben. Hah. Skulle likt å se han. Finingen min.
Pia og pappa kommer å besøker meg i begynnelsen av oktober og jeg gleder meg som en unge (: Det blir kjekt.

Hva gjør dere folkens? Hva skjer i livet til mine gamle gode?
Fred ut.

Aldri en gitarhelt

Ketil Stokkan hadde rett. Den sære fyren som sang "ROMEO, ROMEO GUDENE SKAL VITE AT DU ALDRI BLIR EN ROMEO" hadde rett. I alle disse år har jeg gått rundt å trodd at han var en lat jævel som ikke ville lære meg å spille bass, nettop fordi han var lat. At han brukte fingrene mine som en unnskyldning for ikke å lære meg å spille bass. "De e førr stiv. Og du har ikkje spælt gitar eller nåkka før, så det blir litt vanskelig." FUCK DET. Men jo, han hadde rett. Jeg fant det ut for fem minutter siden da jeg skulle prøve det alene sammen med Sandra. Jeg har aldri tort å prøve det foran folk, fordi jeg er ukoordinert, men det ser ikke ut til å være problemet. Jeg klarer ikke å trykke inn ringefingeren på den gule knappen. Den rekker ikke den jævla, gule knappen. Det var godt ydmykelsen ble gjort foran Sandra, og bare Sandra. Jeg kan aldri spille noe gitar og jeg kan ikke engang bli en gitarhelt.

Nostalgiromansen

Vi kjenner alle at vi savner "gamle" dager av og til. Da alt på en måte var så enkelt og vibrerende. Da vi klarte å se gleder i de små tingene, ble forelsket trutt og ofte. Det var på ungdomsskolen vi traff den fyren vi aldri helt glemmer. Han som gav deg sommefugler i magen når blikket hans ble festet til ditt, og når du visste han skulle på den samme festen du skulle på, så fant du frem det fineste undertøyet ditt. Han som gav deg alt og tok det brått tilbake. Hjertesorg. Nå, når du ser etter gutter, er han gjerne malen. Oppskriften på de nye rettene dine. Ingrediensene. Men det vet du gjerne ikke. Nostalgiromansen; den sentimentale lengselen tilbake til en tidligere del av en selv og ens liv. Fordi hele greia er i grunn en narsissistisk trip. Det er en selv man er forelsket i. Det er den unge, yre delen av oss selv vi savner.