Igjen

..Full.

Jeg har funnet ut at det er da jeg tenker klarest men skriver dummest. Det er jo fint.
Nå sitter jeg hos Sandra. Har sett henne max 15min til sammen i kveld. Og det er HUN som skal flytte fra meg. Sønderknust.

Nå tenker jeg på haiketuren jeg skal klare å oppnå når jeg er ferdi med dette skoleåret. Jeg har ikke tenkt å bruke opp mine unge, frshe år på å sprade rundt på en skole å fundere på hvordor "bildet" skrives "bildet" og ikke "bilde".

"Time after time" synger Cindy Lauper. Hun har rett. Alt til sin tid. Og min tid er nå, det kjenner jeg på kroppen. Jeg er skikkelig gira. Jeg skal ha hoppet i fallskjerm (tandem) før jul. I løpet av 2008 skal jeg ha tatt dykkersertifikatet, jeg driter i bilen. Mål liksom. Jeg vil leve farlig. Ikke livsfarlig, men farlig nok. Jeg har oppdaget at Henrik er den eneste. Og han er aller viktigst for meg. Men ingenting er viktigere enn livet selv. Det skal oppleves her og nå, liksom.
Hvis ikke livet er viktig for meg, vil ingen bli viktige for meg. Skjønner?

Mange jeg kjenner flytter. Deriblandt noe av det viktigeste i min familiære krets; Pia. Hun er liksom min lillesøster. Hun er på en måte mye meg, og jeg er mye henne. Søstre. Blod.
Sandra flytter, og hun vet ikke om hun kommer tilbake til byen. Sandra er.. jeg vet ikke. Vil ikke kalle henne bestevenn engang. Hun er mer enn det, men ikke en søster. Hun er en inspirajon, en glede og en god del respekt. Jeg er kjempeglad i henne, og fra henne har jeg lært selvrespekt og frihet. Når jeg tenker på henne tenker jeg på hvor voksen jeg til tider kan være, men at jeg kan være leken nok til å være en shitkid.

Jeg er ikke helt edru. Men helt seriøst. Da kommer de beste ordene ut. Det er i alle fall sånn det ser ut fra min side. Du kunne spurt meg om hva som helst nå, og jeg ville svart deg helt seriøst, uten å nøle. Alle de andre sover, men jeg er våken. Marita snorker til og med. Og jeg tenker. JEG kan faktisk tenke! Det er sjeldent nå for tiden at jeg tenker dypt. Føler livet mitt er blitt relativt overfladisk etter jeg flyttet fra Harstad. I den lille byen fikk jeg tid til å tenke på mye drit. Nå lever jeg opptatt. Får ikke tid til å legge meg ned på sengen, se i taket og tenke, og kanskje feller noen tårer. Høres dumt ut. Men det er sundt av og til.

Skal ikke si mer.

God natt.