The Room
Store Studio, et program jeg virkelig har glede av å se på, sendte et intervju med en mann ved navn Tommy Wiseau. Han er altså hjernen bak en utrolig bra _dårlig_ lavbudsjettfilm. Han har skrevet manuset, har regi og spiller den stakkarslige hovedrollen. Vi fikk en smakebit av filmen før intervjuet (kan sees her).
Da jeg så dette tenkte jeg med meg selv at dette måtte faktisk være den mest tragiske filmen ever. Men herr Wiseau, som ingen vet hvor kommer fra eller hvorfor har fucked up aksent, syntes selv filmen er et kunstverk og forstår ikke hvorfor folk har sett filmen titalls ganger fordi de syntes den er så dårlig. Den er nå en stor hit i USA; en kultfilm. Den er en svart komedie (i mine øyene) om brennende kjærlighet og hjerteskjærende svik. Wiseau spiller karakteren Johnny, en godt likt mann, med stort hjerte og enda større vennekrets. Han er forlovet med en frøken ved navn Lisa som spilles av et horribelt kvinnemenneske som tydelig bare har en birolle i CV-en sin. Midt oppi denne relasjonen kommer også en tredjepart (selvfølgelig). Mark; Johnnys beste venn og Johnnys sosiopatiske kjærestes elsker. Jess. You get the picture.
Jeg var klar over at handlingen og skuespillet skulle bli dårlig. Men at en film som er produsert i 2003 skulle være så gjennomført elendig, ante jeg ikke. Wiseau har ikke peiling på timing i en dialog. Han har ansatt noen idioter av kameraførere og scenografien... Nei, den finnes ikke. Vi lærte på skolen at alle detaljer er viktige i film; alt burde ha en mening. Propsene skal si noe om karakterene, musikken skal si noe om stemningen (ikke at musikken er så diskré i denne filmen akkurat) og hvilebildene skal gi et form for frampek. Han prakker inn unødvendige scener, en etter en, som overhodet ikke har noe med innholdet i filmen å gjøre. Mange av scenene er så obvious og klisjéaktige at det nesten ikke er morsomt en gang. Det virker som om skuespillerne, eller Wiseau selv, vet hva de driver med. Vi mister tidsperspektiv. En måned blir plutselig til en uke, også blir det en måned igjen. Kveld går fra dag til å bli natt og så er det frokost. Skjønner du hva jeg mener? Bare grøt.
Når dette er sagt synes jeg at alle skal sette seg ned å faktisk se filmen. Ha med deg penn og papir og noter ned quote etter quote, feil etter feil. Bli irritert og gledet over dette underfundige kunstverket. Gled deg.
Da jeg så dette tenkte jeg med meg selv at dette måtte faktisk være den mest tragiske filmen ever. Men herr Wiseau, som ingen vet hvor kommer fra eller hvorfor har fucked up aksent, syntes selv filmen er et kunstverk og forstår ikke hvorfor folk har sett filmen titalls ganger fordi de syntes den er så dårlig. Den er nå en stor hit i USA; en kultfilm. Den er en svart komedie (i mine øyene) om brennende kjærlighet og hjerteskjærende svik. Wiseau spiller karakteren Johnny, en godt likt mann, med stort hjerte og enda større vennekrets. Han er forlovet med en frøken ved navn Lisa som spilles av et horribelt kvinnemenneske som tydelig bare har en birolle i CV-en sin. Midt oppi denne relasjonen kommer også en tredjepart (selvfølgelig). Mark; Johnnys beste venn og Johnnys sosiopatiske kjærestes elsker. Jess. You get the picture.
Jeg var klar over at handlingen og skuespillet skulle bli dårlig. Men at en film som er produsert i 2003 skulle være så gjennomført elendig, ante jeg ikke. Wiseau har ikke peiling på timing i en dialog. Han har ansatt noen idioter av kameraførere og scenografien... Nei, den finnes ikke. Vi lærte på skolen at alle detaljer er viktige i film; alt burde ha en mening. Propsene skal si noe om karakterene, musikken skal si noe om stemningen (ikke at musikken er så diskré i denne filmen akkurat) og hvilebildene skal gi et form for frampek. Han prakker inn unødvendige scener, en etter en, som overhodet ikke har noe med innholdet i filmen å gjøre. Mange av scenene er så obvious og klisjéaktige at det nesten ikke er morsomt en gang. Det virker som om skuespillerne, eller Wiseau selv, vet hva de driver med. Vi mister tidsperspektiv. En måned blir plutselig til en uke, også blir det en måned igjen. Kveld går fra dag til å bli natt og så er det frokost. Skjønner du hva jeg mener? Bare grøt.
Når dette er sagt synes jeg at alle skal sette seg ned å faktisk se filmen. Ha med deg penn og papir og noter ned quote etter quote, feil etter feil. Bli irritert og gledet over dette underfundige kunstverket. Gled deg.
posted by tambourinegrrl | 3:54 PM
|
5 comments
