whatever?

My Photo
Name:
Location: Stavanger, Norway

Jeg er en slags sopp.

Monday, December 31, 2007

silent night

Silent night, broken night
All is fallen when you take your flight
I found some hate for you
Just for show
You found some love for me
Thinking I'd go
Don't keep me from crying to sleep
Sleep in heavenly peace

Silent night, moonlit night
Nothing's changed
Nothing is right
I should be stronger than weeping alone
You should be weaker than sending me home
I can't stop you fighting to sleep
Sleep in heavely peace
Jeg vil ikke ut i kveld.

Wednesday, December 26, 2007

happy songs for happy people

Det suger å være til av og til.

Julies familie dør i en flyulykke og lille Julie er alene. Ingen mamma, ingen pappa, ingen bror. Alle daua i en flyulykke i Afrika. Hun er lei seg. Klart hun er. Hun vil dø. Dø og begraves med sine. Det forstår jeg. Lille Julie har ingen. I Muleum kan du lese om Julie som bare vil dø. Spektakulært vis vel og merke. Spektakulært. Ikke vulgært.

Jeg er på randen av et annfall. Pustevansker og sånn dritt. Hodet mitt funker ikke. Jeg trives ikke. Trives ikke her, ikke der. Ikke i kroppen min eller i mine egene tanker. Den ene dagen kan være jævlig bra, men så våkner jeg til en skuffelse. Min familie er ikke død. Det er fint. Men hva hjelper det når jeg bare vil sove og ikke noe annet? Jeg sier ikke at jeg vil dø, men en uke, en måned, kanskje et år i koma hadde gjort susen.

Jeg gikk forbi en reklameplakat for litt siden. Altså ca. en halvtime siden. "Hva vil du med livet ditt?" sa den. Fuck altså. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg gråter litt og vet ikke hvorfor. Det er ikke et nytt fenomen. Mange gjør det. Det som suger mest er at jeg ikke vet hvem eller hvor jeg skal gå hen når jeg føler meg så shitty. Ingen sympati nå. Det er ikke det jeg søker med dette innlegget. Jeg vil bare skrike. Kan ikke huske sist jeg hadde en god venn. Ikke misforstå meg nå. Jeg har venner og de er jeg jo glad i. Og de er sikkert i meg også. Men face the fact peeps. Det er en overflate som ikke ser dypere ut enn grunnvannet. Har noen skikkelig gode venner, men de bor et par tusen kilometer unna. Et par hundre mil. Jeg høres så jævlig egoistisk og kjip og emosjonell ut nå. Faen. Hør nå. Jeg er fair. Jeg treffer nye folk kanskje annen hver dag. Koselige mennesker som jeg liker, og de liker kanskje meg. Men ingen av de jeg har møtt det siste året at endt opp med å være en sjelevenn som jeg kan ringe til og snakke med, tilfeldigvis komme på besøk til og drikke en kopp te sammen med. Jeg føler meg enormt tom og energiløs. Orker ikke mennesker. Denne forrpulte negative tanken kan brenne et sted hvor det er sjukt varmt. Jeg blir ikke kvitt den og den har vært risset inn i hodet mitt siden jeg begynte på ungdomssskolen. Igjen; jeg er ikke ute etter den gnagene, trøstende stemmen og de triste øynene som ynkelig ser på meg og sier noe som "Du ser jo glad og fin ut hele tiden", "Kaisa, du er så flott", "Kaisa, skjerp deg", "Nå syns jeg du er litt dramaqueen, du har det fint". Jeg har det fint. Men er så lei av at jeg ikke på en, to, tre, fem, kanskje seks år ikke har hatt det hundre prosent OK. Det er som om dagene er en lysbryter, også står det en drittunge i enden av en gang og trykker på lysbryteren. Av og på. Av og på. Man blir drittlei og du kan faen ikke bestemme over den litte jævelen.

Jeg er manisk.

Tuesday, December 25, 2007

Baby Sister

..tittelen passer som hånd i hanske. Denne teksten skal egentlig handle om Pia; min elskede, vakre, nydelige, merkelige, surkete, deilige lillesøster, fra en annen verden.

I kveld; 25/26 Desember 2007, var første gangen noensinne at jeg har vært sammen med henne på byen. And I'll tell you. Har aldri hatt det morsomere på byen. Vi gikk rett til Checkpoint. Der dansa, sang og drakk vi. Det var liksom ikke noe ekstraordinært denne natten. Det var bare den følelsen av å være. Være et ukjent vesen som gjør som en vil^^
Det var en fyr. Passelig høy, passelig slank, tange jeans, Helicopters-skjorte, spisse mannesko, halvlangt hår, litt skeve tenner (men fantastisk smil) og småskjeggete. Pia dytter litt i meg, peker på fyren, som står på dansegulvet med tidenes dancemoves, og sier meg i øret "Han der, han ser ut som noe du ville likt". Yes, yes oh yeah. Han var ikke klassisk pen, ikke noe WOW. Men fyfaen. Makan til sjarm skal du lete lenge etter. Anna sier noe som "GÅ Å TA HAN DA!" .. Jeg drøyer den ja.. Etter et par øl, kler mannen på seg jakken, tar kompisen med seg og går. Før jeg fikk rukket å sagt noen ting som helst. Bah, tenkte jeg, like greit. Pia og Anna går ut og røyker (Pia røyker selvsagt ikke). Når de kommer inn bekrefter Pia at hun så han stående utendørs. Jeg så ikke noe til han på kanskje en time, men da jeg skulle ut så jeg han sittende i et hjørne sammen med en venn. "Gå å snakk med han, Kaisa!" sier Pia. Jævlig lett. Hva skal jeg si? "Heider. Du er bare dritkjekk du." Det mente Pia var nokså greit. Lett for deg å si, tenker jeg. Men vet du hva? Han reiste seg opp og skulle til å gå, IGJEN. Så da bare ble jeg helt spontan, gikk mot mannen i frakken og sa til han med blikket halveis vendt ned mot gulvet "DU. Du er ca den kjekkeste jeg har sett.." "What? Sorry, I don't speak any norwegian, I'm from New Zealand". Hva faen er oddsen? Jeg ser en kjekk fyr, moter meg opp til å si noe, så må jeg fanken meg si det èn gang til; PÅ ENGELSK?! Gaaah. Sukket gjorde jeg, så skulle jeg akkurat til å snu, men så tar han meg i armen. Jeg snudde meg tilbake og sa akkurat det samme bare på engelsk. Han smilte (: Skeivt smil men fint smil. "I'm Dwayne (vet vel ikke hvordan det staves?)." Kaisa heter jeg. Jippi. Jeg var passe flau. Men han smilte og var glad. Tilbød meg en øl, men baren var visst stengt og vi avtalte og møtes i morgen. Villt!? Jeg har liksom gjort noe jeg vanligvis ikke gjør, også gjorde jeg det nærmest edru tilstand? Konge. Jeg er dritstolt.

Jeg dedikerer dette innlegget til Pia, fordi hun kicka meg på rassen og bare kasta meg ut i det. Jeg dedikerer også dette innlegget til Pia fordi hun stadig overrasker meg og gleder meg. Og jeg håper jeg gleder henne like mye som hun gjør meg. Og jeg håper at jeg til tider kan være en inspirasjonskilde og.. ja.
Finsang:

Don't wake up, baby sister, keep dreaming
Did he fill your cup? Baby sister, keep drinking
Or he'll hit you
He'll bleach your eyes
So be a good girl
Just for the night
And run, run...

Don't get stuck, baby sister
Leave this land
And read your books
Baby sister, wash your hands
Or he'll beat you
He'll bleach your eyes
So be a good girl
Just for the night
And run, run, run, run, run...
Run, baby sister (Ave Maria...)
Run, baby sister

Wednesday, December 05, 2007

the disappearing heart

Da var det gjort. Jeg tok ut piercingene mine for noen minutter siden! Ja, da snakker jeg om de jeg brukte å ha midt i trynet. De som egentlig har gjort meg til meg. Nå ser jeg helt normal ut. _sukk_


In loving memorie.