Endelig voksen

Nå som jeg har fått en bot på 7000 var det jo god timing med jobb. Ja, jeg Kaisa Dahl, halvveis motstander av arbeid, har fått seg jobb! Wauw.

Jone og jeg satt å n3rd3t på aetat sine sider ang. jobbsøknad. Det var ikke mange som falt i smak. Men Jone utbryter plutselig; SKJEKK! FLISEKOMPANIET! Søk der, Kaisa! Tro det eller ei, jeg gjorde det.
Dagen etterpå ringte eieren av Flisekompaniet på Forus og ville ha meg på intervju! HAHA. Eid. Jeg synes det var kjempegøy!
Jeg gikk da på dette intervjuet som gikk fint, med en morsom følelse i magen.
To dager etterpå ringer sjefen tilbake og sier at han hadde ansatt to, men at han i tillegg ville ha meg der, og hadde derfor laget en litt mindre krevende arbeidsstilling til meg! WOHO. Kaisa goes work, y0.







Ahh. Binaryfliser gjør meg vill i underbuksa!

Sivil ulydighetsakjson

I går, tor. 18.01, aksjonerte 33 miljøaktivister mot forurensende gasskraftverk på Mongstad. Fire av de 33 aksjonistene var blant annet Jone Eland, Viva Lay-Leng M. Ong, Lena M. Østerhus og meg selv Kaisa Dahl fra Stavanger Natur og Ungdom.

Bussen til Bergen gikk 17:15 fra Stavanger bussterminal, og beskjeden om at vi skulle resie fikk jeg en time før dette. Da var det bare å hive i bagger og pakke effektivt, fornuftig og raskt.

5 timer etter. Vi er i Bergen! Joho!
Vi ble hentet av Kenneth. Han fulgte oss til lokallagshuset til Bergen Natur og Ungdom. Det var et av de gamle sjøhusene ved kaien. Måtte gå opp noen trappetrinn, og man kunne nesten kjenne kvalmen sige inn fordi golvet var så utrolig skeivt. Men det var et søtt lokallagshus^^

Spenningen økte da jeg så noen av de andre aktivistene lå slengt i sofaen der inne. Vi hadde et kort møte ang. regler og rettigheter. Det var skremmende spennende. Etter det var det ikke mye annet å gjøre enn å pakke seg godt inn i soveposen.

Klokken 04.30 dagen etterpå ble vi vekket. Vi fikk såvidt kledd på oss og pusset tennene før vi hadde et morgenmøte. Vi organiserte oss. Jeg følte meg som en maur. En av mange millioner maur som skulle ut i krig. Organiserte maur, klar til å angripe. Vi fikk beskjed om at Stavangerfolket skulle sitte på med Bård Lahn. Det passet meg ypperlig, i og med at jeg aldri har fått sjangsen til å kommunisere med vår egen leder. Fantastiske Bård. Svigermors drøm.
Rett etter møtet bar det i vei i en stor varebil.

1 time. Vi ankommer Mongstad.
Fyttisvartebananskalldunk. Alle mennesker skulle ha hatt muligheten til å se noe så stort. Det så ut som et annet univers. En diger_liten by! Da vi kom var det fortsatt mørkt og du kunne ikke se de fæle trekkene ved et oljeraffineri, men dette var "dekorert" med MASSE lys.



Men det var definitivt ikke like fint da lysene ble slukket og dagslyset lyste opp de mekaniske og kalde formene av gasskraftverket på Mongstad.



Bård slapp os fire av, nesten i fart, utenfor "hovedporten" til Mongstad. Der ventet vi på de andre ungdommene som skulle akjonere ved denne posten. Etter noen få minutter var alle på plass (ikke alle 33, men et utvalg) utenfor porten. Vi la ned noen sitteunderlag, andre satt seg på busker som grodde opp rett unger porten mens andre gjorde som en ekte aksjonist, og satt seg rett på bakken. Det var mørkt, kaldt, og det tok lang tid før politiet kom. I mellomtiden underholdte vi medier fra Hordaland, med sang og slagrop.

Det skal bli hardt å bo der du bor når det blir klimaendringer på jord Alikevel vil Statoil bygge mer av gasskraftverk, av gasskraftverk av gasskraftverk som forurenser Vi vil ikke ha gasskraft på Mongstad Vi syns det er helt uaktuellt at det blir bygget helt uten rensing Nå står vi sammen mot gasskraftverk!

Da politiet kom etter fire timer, var det opphold og blå himmel. Jeg hadde fått pissa på et område bak en bygning. Haha. (Håper det ikke var overvåkningskamera der, da.) Jeg hadde fått varmen tilbake i beina og følte meg på topp! Jeg kunne godt sitte der noen timer til. Det skulle jeg kanskje ikke sagt, for før jeg visste ordet av det var politiet borte og vi satt det i over to timer til. Da kom det en gjeng med politifolk og gav oss en oppfordring til å dra frivillig på to miutter. Ingen reiste seg. Vi var klar over konsenkvensene. Men vi var og er også klare over konsenkvensene for hva som vil skje hvis det ikke kommer renseanlegg på Mongstad.

6 1/2 time utenfor Mongstad.
De tok en nøkkel-strips rundt armen vår og merket oss med nummer. Politiet bar oss, en etter en inn i politibiler, mens de andre som satt igjen sang på strofene jeg skrev ovenfor. Så bar de meg. "Det er bra dere er lette", sa den ene politimannen som bar meg. "Vel, jeg har ikke spist på nesten 7 timer så." Da lo de. For kommunikasjonen mellom aksjonistene og politifolkene var veldig bra. Vi gjor ingen motstand bortsett fra å gjøre oss tunge, og nekte å gå.

Her er meg som blir tatt av de hyggelige politimennene.

De fleste akjsonistene ble plassert i vanlige person-politibiler, eller slike hvor alle de "kriminelle" blir plassert sammen i et slags bakrom. Men jeg, Viva, Helga, og to aksjonister fra Bergen ble plassert i politibilder hvor vi måtte sitte i hver vår celle. Det var en helt bisarr opplevelse. Veggene var hvite, vi hadde vært vårt vindu som hadde gitter foran seg, slik at man måtte konsentrere seg får å se noe som helst.
Ikke nok med det, men rommene var så små at jeg så vidt klarte å bevege meg. Jeg klarte ikke å legge beina i kors en gang. Det var en slags kikkeluke i døra som gjorde meg bekymret. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde så var det en slem politimann som så meg. Jeg følte meg 100% kriminell. Så sovnet jeg.

Avhøret gikk helt flott. Hun som avhørte meg var kjempekoselig og stilte ikke for mye skremmende spørsmål. Jeg svarte på det jeg måtte svare på, og ellers var det opp til meg selv. Jeg fikk et forelegg på 7000kr eller fengsel i 14 dager, så kunne jeg ta med papirene, og gå.

Merry New Year.

Knis. Merry new year^^

Gårdagen var utrolig koselig. God mat, gode venner, fin utsikt. Ja, hva mer trenger man egentlig? Vi var hos Heddi (som er en av verdens mest fantastiske vesen.)
Ett år har gått, og vi vandrer inn i år 2007! Wild.

Sitter å leser blogger, og jeg ser at Henrik har laget en fantastisk liste over bra ting i 2006, og er enig i mye av det. Fikk lyst til å lage en sånn liste jeg også, men pga dårlig hukommelse og dårlig bedømmelsesevne lar jeg være.

MEN jeg husker å ha kjøpt "Me and you and everyone we know" og det er definitivt det beste kjøpet jeg gjorde i 2006. En bedre film skal man lete lenge etter. Jeg blir gal av å se på den, fordi jeg ser meg selv i alle karakterene. Unge og gamle. Det er liksom det den handler om da, unge og gamle. Måten man skal håndtere kjærligeten på. Det er så vakkert.
Miranda July, en av verdens mes sjarmerende kvinner, har skrevet manuset og ressigert filmen. Hun spiller også en av hovedrollene og gjør den utrolig bra.
Den anbefales på det sterkeste.



Rob (ca 5 år) og Peter (ca 15 år) er to av karakterene. Den ene scenen er helt utrolig. De to brødrene sitter og chatter med en de tror er en kvinne. Og Peter skal la Rob bestemme hva de skal skrive til henne:

Robby: "I want to poop back and forth"
Peter: "What? What does that mean?"
Robby: "Like, I'll poop into her butthole, and then she'll poop it back, into my
butthole. And then we'll just keep doing that, with the same poop."
Peter: "Oh my God. I'm going to put that! I want to poop back and forth. Oh God,
she's going to think we're a crazy, pervert person!:D"
Robby: "No, tell it like how I said it.."
Peter: "No. Then she'll never write back, Robby. We have to sound like we're a
man. It's just lame, it's stupid."
Robby: "But you said I could do half, but you have done all of the before this."
Peter: "Yeah, whatever, we're probably going to be arrested. What do you want
to put?"
Robby: "Like how I said it."
Peter writes: "I'll poop into your butthole, and then you'll poop it back, into my
butthole. And then we'll just keep doing that, with the same poop.."
Robby: "..Forever."